ok
og til mine.....

venner, trærne sa jeg at jeg aldri kom til å glemme visdommen de hadde delt med meg. Videre inn i skogen bar ferden, da jeg ble møtt av en ørn som hadde noe å vise meg. Den ville at jeg skulle sette meg på ryggen dens, og jeg gjorde som den bad om. Høyt over trekronene bare det til vi kom fram til en...

...gammel borg langt inni skogen. Borgen var dekket av eføy og så falleferdig og forlatt ut. Men se, øverst i det ene tårnet lyste et spinkelt lite lys. Det blafret svakt, og jeg kunne se en svak skygge av noe eller noen som beveget seg der inne... Ørna tok en elegant sving over takene på borgen før den...

satte meg rolig og forsiktig ned foran...

...inngangsporten. Den var stengt, men treverket var sprukket og delvis råttent slik at jeg klarte å komme innenfor. Inne var det mørkt. Jeg kunne skimte restene etter veggtepper på veggene. Vinduene bortest var knust og eføy og andre klatreplanter var på vei inn. Jeg gikk bortover mot trappen....

og tok tak i gelenderet som var like rottent som døren. Trappen var fyllt av lysstråler som viste veien til.....

En åpning eller åpen dør kanskje det var? lenger opp, hvor det såvidt kunne skimtes et svakt grønt lys.Dette vekket min nysgjerrighet og jeg følte jeg måtte inn dit. Problemet var at jeg måtte gå opp trappen for å komme dit og den så ikke trygg ut... Jeg ble stående og tenke og gruble en stund da det plutselig dukket opp en.........?

... en glitrende og skinnende taustige ut av intet. Jeg gned meg i øynene, hadde jeg sett riktig? Hvor i alle dager hadde jeg havnet? Jeg hørte en sped latter liksom langt borte fra, men samtidig ganske nær. Skulle jeg våge å klatre opp? Hva ventet der oppe? ....

Skulle jeg våge? Jeg tenkte på det som var blidt fortalt av mine venner på denne underlige reisen og........

... nølte litt... Så gikk jeg fram til stigen, tok tak i den og dro litt i den, liksom for å kjenne om den ville bære meg. Så satte jeg ene foten i første trinnet. Da lød et crescendo av forventningsfull sang. Hva var det? Jeg satte neste fot opp i neste trinn, og intensiteten i sangen økte...

Og da ble jeg mye tryggere med den gang. Det var den samme sangen jeg hørte da jeg var i skogen og derfor viste jeg at det var trygt og gå opp der. Lyset som

... strømmet ned omfavnet meg med en varme jeg ikke hadde kjent maken til. Jeg følte meg trygg og ønsket. En altoppslukende kjærlighet og godhet strømmet mot meg. Hvor i alle dager hadde mine venner sine vrangforestillinger fra? Dette var ingen ondskap...

Jeg hørte den spede lille latteren igjen. Den kom fra ....

Det rommet som var helt bakerst i gangen. Kjærlighet og lys dro meg mot dette rommet. Det var som om jeg kunne fly, og jeg lurte på om jeg var blidt en engel. Bevegelsene mine var som .........

om jeg satt på en sky i himmelen. I det bakerste rommet kunne jeg se....

... et fosforiserende, pulserende lys. Lyset pulserte i takt med latteren som fremdeles kunne høres der inne fra. Hva var dette for et sted? Skulle jeg våge meg videre?

Jeg tok noen forsiktige skritt innover i gangen. Det knaket faretruende i gulvplankene, ...